---
title: Kunstig intelligens endrer risikoen for cyberangrep
url: https://www.elseif.net/no/kunstig-intelligens-endrer-risikoen-for-cyberangrep
published: 2026-11-06T16:12:15+00:00
language: no
section: Modeller
source: https://www.cybersecurity360.it/cybersecurity-nazionale/ai-cybersecurity-rischio-cyber-aziende/
organizations: ACN, Clusit, Snam, Hera, ACI Global Servizi, National Security Agency
publisher: elseif
---

# Kunstig intelligens endrer risikoen for cyberangrep

Kunstig intelligens akselererer cyberangrep, utvider eksponeringsflatene og utfordrer tradisjonelle forsvarsmodeller. Under Cybersecurity360 Awards 2026 diskuterte ACN, Clusit og sikkerhetsansvarlige fra Snam, Hera og ACI Global Servizi hvordan bedrifters strategier for cybersikkerhet nå endres.

Teknologien transformerer bedriftssikkerhet ved å fremskynde utnyttelsen av sårbarheter og introdusere nye angrepsflater. Dette krever at forsvarsstrategier utvikles, spesielt når det gjelder kompetansen til ansatte og modellene som brukes for å vurdere risiko.

I henhold til AI Act defineres et system for kunstig intelligens som et maskinbasert system designet for å operere med ulike nivåer av autonomi. Slike systemer kan vise tilpasningsevne etter bruk og kan, basert på mottatte data, generere utdata som beslutninger, anbefalinger, innhold eller forutsigelser. Disse utdataene kan påvirke virtuelle eller fysiske miljøer. Definisjonen hviler på to hovedtrekk: inferens, som gjør det mulig å ta beslutninger, og autonomi, som tillater handling uten menneskelig inngripen.

Det finnes to hovedtilnærminger til inferens. Maskinlæring er en teknikk der systemer identifiserer mønstre autonomt fra store datamengder uten å være eksplisitt programmert. Den andre tilnærmingen er kunnskapsbasert logikk, som bruker forhåndsdefinerte regler og strukturert kunnskap, slik som i ekspertsystemer.

Visse teknologier regnes ikke som kunstig intelligens i henhold til retningslinjer fra EU. Dette inkluderer systemer som kun følger faste instruksjoner uten evne til å utvikle seg, eller programvare for grunnleggende databehandling som filtrerer og sorterer data. Matematiske optimaliseringer, som lineær regresjon, og programmer basert på klassisk heuristikk, som sjakkprogrammer som bruker minimax-algoritmen, faller heller ikke inn under definisjonen.

Innen etterretning brukes kunstig intelligens til sanntidsanalyse av data fra kilder som avlytting og sosiale medier for å finne anomalier. Maskinsyn brukes til avansert ansiktsgjenkjenning, mens automatisering av rutineoppgaver som oversettelse og dokumentklassifisering frigjør analytikere til strategisk arbeid. I cyberetterretning brukes teknologien til å beskytte kritisk infrastruktur ved å oppdage unormal oppførsel i nettverk.

USA, Kina og Russland er de fremste internasjonale aktørene som bruker teknologien i etterretning. I USA bruker National Security Agency maskinlæring på global webtrafikk, mens CIA jobber med digital innsamling av informasjon. National Geospatial-Intelligence Agency bruker teknologien på satellittbilder, og Defense Intelligence Agency trener algoritmer for strategiske sektorer.

Bruken av kunstig intelligens medfører personvernerisikoer knyttet til innsamling av biometriske, helsemessige og finansielle data. Det er risiko for at data brukes uten samtykke til andre formål enn det opprinnelige. Overvåkningssystemer kan profilere individer i stor skala, og nye sårbarheter som prompt-injeksjoner kan lure systemer til å lekke konfidensiell informasjon.