Økning i kunstig intelligens-basert cyberkriminalitet preger trusselbildet i 2026
18. oktober 2026 · 2 min lesing
Også publisert på Русский, Nederlands
En rapport fra Inetum avslører at nesten 80 prosent av løsepengevirusangrep nå integrerer komponenter av kunstig intelligens. Rapporten advarer om en økende innvirkning på kritisk infrastruktur.
Det globale trusselbildet har gått inn i en ny fase på grunn av sammensmeltningen mellom kunstig intelligens, automatisering og globale geopolitiske spenninger. Konsolideringen av industrialiserte modeller for cyberkriminalitet reduserer inngangsterskelen for angripere, noe som øker risikoen for både offentlige og private organisasjoner.
I løpet av første halvår av 2026 ble det håndtert over 60 000 sikkerhetsvarsler og mer enn 22 000 hendelser. Nesten 40 prosent av disse hendelsene ble kategorisert som alvorlige eller kritiske. Skadevare, forsøk på inntrengning og svindel utgjorde mer enn 60 prosent av de detekterte tilfellene.
Kunstig intelligens er en avgjørende faktor i utviklingen av cyberkriminalitet. Automatisering i kampanjer med løsepengevirus, phishing og digital svindel muliggjør operasjoner som er raskere, mer skalerbare og vanskeligere å oppdage. Phishing er fortsatt den primære tilgangsveien, og 83 prosent av de detekterte phishingkampanjene bruker kapasiteter basert på kunstig intelligens. Fremskritt innen vishing og dype forfalskninger forenkler identitetstyveri og kompromitterer tilganger beskyttet med multifaktorautentisering.
Utvidelsen av modellen for cyberkriminalitet som en tjeneste gjør det mulig å leie infrastruktur, offensive verktøy og innledende tilganger til lave kostnader. Dette gjør at aktører med begrenset teknisk kunnskap kan utføre sofistikerte angrep.
I industrielle miljøer og kritisk infrastruktur øker eksponeringsflaten på grunn av integreringen av kunstig intelligens-agenter og sammensmeltningen av IT og operasjonell teknologi. 75 prosent av industrielle angrep starter i brudd i bedriftsnettverket, med en forflytning fra informasjonsuthenting mot fysisk påvirkning av operative prosesser.
Internasjonale spenninger flyttes til cyberrommet gjennom spionasje, sabotasje, desinformasjon og tjenestenektangrep. Prioriterte mål inkluderer tilkoblingsinfrastruktur, satellittsystemer, undersjøiske kabler og essensielle tjenester. For å møte disse truslene er det avgjørende å styrke tidlig deteksjon, automatisert respons og beskyttelse av digitale identiteter gjennom avanserte modeller for cyberresiliens.