Europas ambisjoner for kunstig intelligens hindres av strømnettet
3. november 2026 · 2 min lesing
Også publisert på Deutsch, Nederlands, Italiano, Polski, Português (Brasil), Türkçe
Europas ambisjoner innen kunstig intelligens blir rammet av en flaskehals i strømforsyningen på grunn av utdatert infrastruktur i strømnettet.
Etterspørselen etter datasentre øker i et rekordtempo, og disse krever enorme mengder strøm. Selv om det i stor grad finnes nok kraft, og fornybare kilder produserer mer elektrisitet enn Europa kan bruke i perioder med toppbelastning, hindrer det utdaterte nettet strømmen i å nå frem. Batterilagring er foreløpig utilstrekkelig i stor skala, og store knutepunkter for datasentre i London, Paris, Amsterdam, Dublin og Frankfurt når nå sine kapasitetsgrenser.
IEA anslår at omtrent 20 prosent av planlagte datasenterprosjekter risikerer forsinkelser på grunn av flaskehalser i strømforsyningen. Dette mønsteret ligner på det man så med solenergi, hvor kapasiteten økte raskere enn investeringene i nett og lagring. I første kvartal av 2026 ble rundt 16 prosent av solenergiproduksjonen i Spania begrenset, noe som var det dobbelte av nivået fra året før.
Det er en risiko for at Europa sakker akterut i det globale kappløpet om kunstig intelligens hvis infrastrukturen ikke bygges ut raskere. Dette kan begrense økonomisk vekst og evnen til å konkurrere innen teknologier som driver fremtidig innovasjon. Det er også en fare for at datasentre går over til andre energikilder, noe som kan undergrave den fornybare kapasiteten. I Storbritannia har over 100 datasentre allerede søkt om gasstilkoblinger, i noen tilfeller som primærkilde fremfor reserve.
I Nord-Amerika har teknologigiganter søkt alternative løsninger. Microsoft har en 20 års avtale om å starte opp et kjernefysisk anlegg i USA, mens Amazon har kjøpt en campus nær et kjernefysisk anlegg i Vest Texas. Google har forpliktet seg til små modulære reaktorer i Tennessee med mål om strømproduksjon rundt 2030.
En mulig løsning er modellen med energiknutepunkter, hvor solenergiproduksjon, batterilagring og datasenterbelastning plasseres sammen ved ett enkelt knutepunkt i nettet. En studie fra Duke University viste at nett kunne absorbere opptil 100 gigawatt med ny belastning uten oppgraderinger dersom store brukere reduserer forbruket i mindre enn én prosent av tiden.
I Irland har en datasenterutvikler, et energiselskap og nettoperatøren EirGrid bygget en felles transformatorstasjon for et datasenter og en havvindpark, noe som fremskyndet tilkoblingen med to år. Alphabet kjøpte energiselskapet Intersect Power i 2025 for 4,75 milliarder dollar for å utvikle kraftproduksjon sammen med ny kapasitet for datasentre. I 2025 sto Meta, Amazon, Google og Microsoft for omtrent halvparten av de 56 gigawattene med avtaler om kjøp av ren strøm som ble signert globalt.